Concerned Students-dagen 23/10

Flyer CS-dagen.Bilde

Dette semesterets Concerned Students-dag hadde to bolker, hvor den første besto av to foredrag i Georg Sverdrupshus. Først ut var Hege Hisdal fra Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Hun snakket om rapporten ‘Klima i Norge 2100’ som hun har vært med på å utarbeide. Denne rapporten omhandler konsekvensene av endring i klima for Norge konkret. Scenarioene var basert på det mest ekstreme utslippsscenarioet fra IPCC med temperaturstigning på 8,5 grader, altså det som vil skje om vi fortsetter med «business as usual». Disse konsekvensene involverer endringer i nedbørsmengde, vanntilgjengelighet, og dårligere vannkvalitet. I Norge har temperaturen allerede steget med 1 grad siden 1900.

 

Hisdal la vekt på vitenskapelig usikkerhet: det er de konkrete virkningene av utslippsmengdene som er vanskelig å forutse, da modellene hele tiden vil være en forenkling av virkeligheten. Forventede konsekvenser i Norge er blandt annet dobling av dager med kraftig nedbør. De små breene vil bli borte, og de store vil minskes drastisk. Det vil bli opptil 2 færre måneder med snø i Oslo, mens det i Finnmark bli opptil 4 færre måneder med snø. Det forventes opp mot 60% kraftigere flom på Vestlandet. Rapportens anbefaling for nødvendig minimum klimatilpassing er å dimensjonere bygg for å bedre kunne tåle økende vannmengder. Hege Hisdal poengterte at den viktigste handlingen uansett er å redusere utslipp. Det vil være mer økonomisk å investere i klimatilpassing enn å reparere for skadene etterpå.

Hege Hisal (NVE)

Hege Hisal (NVE)

Foredrag nummer to ble holdt av Isabel Mota Borges med tittelen «Climate Regufees». Borges skriver doktorgrad ved juridisk fakultet under temaet «environmental injustice», og foredraget ble holdt på engelsk. Hun spår at samfunnet kan ende opp med å kollapse på grunn av klimaendringene som påvirker matpriser, klimaet, og migrasjon. I 2013 var 22 millioner mennesker internt eller eksternt forflyttet på grunn av klimaendringer, tre ganger så mange som var påvirket på grunn av krigføring. Det spås at dette tallet vil være mellom 150 og 200 millioner innen 2050. Beskyttelsen av disse menneskene er et «juridisk tomrom».

Det finnes anvendbare regler blant annet i EU og i flere lands nasjonale rettssystem, men disse har aldri blitt anvendt. Problemet er også i forhold til ansvarsgrunnlaget; er det menneskenes hjemstat eller vertsstat som er ansvarlige for dem? Mange land er tilbakeholdende når det kommer til å gjennomføre lovgivning som gir dem ansvar, nettopp fordi tallet på klimaflyktninger er så høyt. Isabel argumenterte for at man burde anvende de eksisterende reglene for menneskerettighets-beskyttelse. Hun mente også at det var helt nødvendig å se bort fra «sikkerhetsproblematikken» rundt flyktninger. Om man låser seg fast i dette vil man ikke kunne finne en konstruktiv løsning på migrasjons-tilstanden, så man må heller se det som en menneskerettighets-konflikt.

Andre bolk var debatt på Chateau Neuf senere på kvelden. Vi serverte sushi i forkant og vartet opp til fest etterpå. Ordstyrer i debatten var Margrethe Geelmuyden, som er freelance journalist, forfatter og miljøaktivist. Våre tre panel-deltagere var Ingrid Hjort; doktorgradsstipendiat ved Økonomisk Institutt UiO, Per Hjalmar Svae; økonomi, politiker, miljøsertifisør i Hordaland fylkeskommune og Asbjørn Thorvanger; økonom, seniorforsker ved Cicero. Temaet var «Climate vs. Capitalism» og det ble diskutert hvordan økonomiske systemer kan tilrettelegge eller hindre for miljøvennlige initiativ.

Stemning i Biblioteket på Chateau Neuf under debatten

Stemning i Biblioteket på Chateau Neuf under debatten

Som mulige tiltak ble Viktigheten av lovgivning fremhevet, blant annet ved å dra paralleller til røykeloven som et eksempel på at jussen kan være norm-skapende i samfunnet. Som en forlengelse av dette var også prinsippet om at naturen må ha en pris. For å integrere klimahensyn i økonomien er det viktig å gjøre klima og natur-forurensning til ugunstig, og ved å innføre en kostnad på for eksempel Co2 utslipp kan man oppnå dette. Her kan staten komme inn ved å innføre skatter og subsidier. Likevel fremsto noe av det viktigste som å gjennomføre en omfattende folkeopplysning-kampanje. Det er nødvendig at alle forstår verdien av naturen rundt oss og hvilken påvirkning vårt samfunn og levemåte har for klimaet.

Alt i alt var dagen svært vellykket! Debatten på slutten av dagen var arrangementets høydepunkt og ble en stor suksess. Mange av gjestene ble igjen i flere timer for å diskutere temaet både med medlemmer fra Concerned Students, med paneldeltakerne, og med hverandre. Stemningen var utmerket og folk gratulerte oss med en vellykket avslutning på Concerned Students Dagen. Vi i Concerned Students Oslo er svært fornøyde med dagen som helhet og oppmøte og håper at neste semesters arrangement kan bli enda bedre!

Gratulerer med et flott arrangement!
Åse Rustad Kvisberg, Leder Concerned Students Oslo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *