Biologer, jurister og psykologer, foren dere?

– Utdrag fra tale holdt på «Energiseminaret 2016» på Høgskolen i Bergen av leder og nestleder Tore Solheimslid og Annika Rødeseike

12973522_1713473892263785_7599483418181497843_oDa jeg gikk på Høgskolen i Bergen ble jeg fortalt at når en bedrift ansetter en nyutdannet, antar bedriften at denne personen har begrenset kompetanse og må læres opp i alt den skal gjøre. Grunnlaget for hvor god jobb du er i stand til å gjøre ligger i hvor god du er til å takle de forskjellige utfordringene du møter på i hverdagen. En av de utfordringene du vil møte på går på hvor stor tverrfaglig innsikt du har. Desto større tverrfaglig innsikt du har, desto lettere vil du kunne forutse hvordan endringer som tilsynelatende bare påvirker et fagfelt gir ringvirkninger for andre fagfelt. Hvis disse ringvirkningene ikke blir fanget opp i en tidlig fase, kan man potensielt ende opp med å bruke mange ressurser på noe som viser seg å være en dårlig idé fra begynnelsen av.

Veldig forenklet er din verdi i en bedrift lik differansen mellom det bedriften tjener på at du jobber der og det du får i lønn. Dette vil si at viss du har god kompetanse innen de relevante tema i jobben din, har du stort potensiale til å gjøre denne differansen stor og dermed tjene gode penger for bedriften din (Noe som selvsagt igjen vil føre til at bedriften reduserer differansen ved å gi deg høyere lønn). Denne logikken er overførbar til andre mekanismer i samfunnet vårt, som lokalisering av Fornybar AS, Norge sitt nye investeringsfond for fornybar energi (Et anna eksempel er offentlig fordeling av ressurser.). For å illustrere behovet for tverrfaglig innsikt har vi i samarbeid med våre medlemmer laget et case-studie der vi tar for oss hvilke problemstillinger en kan møte på i et vindparkprosjekt.

En tverrfaglig vurdering av et hypotetisk vindparkprosjekt

Den økonomiske tilnærmingen vil i denne typen prosjekt på den ene siden fokusere på de samfunnsmessige vinningene, og den på andre siden de bedriftsøkonomiske fordelene. Her må regnskapet som både inkluderer investeringer, kostnader og inntekter gå i pluss for at det skal være lønnsomt. Her må man ta hensyn til markedet, tilbud og etterspørsel – er etterspørselen etter ny fornybar energi tilstrekkelig til å forsvare investering i en vindpark? Vil fremtidig etterspørsel økes eller reduseres versus total tilgang på energi i markedet? Hvordan vil rammevilkårene endre seg fremover? Eller vil de endre seg? Kan man ha tillit til styremaktene i landet?

Fra et naturgeografisk og biologisk perspektiv vil verdier som biodiversitet og økosystemers funksjon være i fokus i forkant og under et vindmølleprosjekt. Spørsmål en burde stille seg er: Hvordan vil en vindpark påvirke naturen? Er det tenkte området et viktig leveområde for noen sjeldne eller truede arter? Hvilken type natur finnes i området og hvilken tilstand befinner den seg i? Hva med plantelivet?

Kultur og miljøgeografer ville ha fokusert mer på de konsekvenser et slikt prosjekt vil ha på menneskene som bor i og rundt området ved å spørre: Hvilke effekter vil dette ha på kulturminner og severdigheter? Hvordan vil endringer i landskapet forandre stedets identitet og hvordan vil dette påvirke innbyggerne? Vil turister fremdeles komme hit?

Fra et psykologisk perspektiv, vil menneskelig informasjonsprosessering, beslutningstaking og kommunikasjon være eksempler på prosesser som psykologiske modeller prøver å forstå i møte med miljømessige utfordringer. Mer spesifikt fokuserer psykologiske tilnærminger blant annet på den offentlige oppfatningen av vitenskapelige fakta rundt klima og miljø, risikoevalueringer, holdninger, emosjoner og verdier, samt kulturelle ulikheter, for å nevne noe.

For å få intervensjoner av klimavennlige løsninger, som f.eks en vindpark, til å fungere for et helt samfunn kan vi begynne med å se på hvilke holdninger folk har til ulike former for energioverganger og hvilke risikoer de tror dette vil medføre for dem som individ og resten av samfunnet. Har innbyggerne i den aktuelle kommunen en klar overbevisning om at deres potensielle vindpark vil henge sammen med smeltingen av isen i Arktis? Hvis nei; hvorfor ikke?

For raskt å demonstrere viktigheten av det psykologiske begrepet “framing”, også kalt innramming, vil jeg henvise til en studie (Hardisty, Johnson & Weber, 2010) der det ble funnet at folk oftere valgte en “grønn”  flybillett” når det ble framet som en “klimakvote”, fremfor et “skattetillegg”, selv om effekten er den samme.

Hvis disse klimakvotene i tillegg hadde vært noe du aktivt måtte avbestille/trykke vekk/huke av, fremfor å velge at du ville kjøpe denne kvoten, ville frekvensen gått ytterligere opp. Dette er den samme mekanismen som kan forklare hvorfor Østerrike har den høyeste rate av organdonasjoner i verden. I Østerrike må du aktivt si nei til at organene dine brukt til å redde andres liv.

På den juridiske siden vil Norges grunnlov være særlig viktig i dette tilfellet. Paragraf 112, lyder blant annet: “Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevnen og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten”. Her må det gjøres en avveiing mellom folks individuelle menneskerett til å leve i et helsefremmende miljø (fornybar energi vil på et overordnet nivå bidra til det) på den ene siden, og de negative konsekvenser det vil ha på lokalmiljøet i form av f.eks. støy fra vindturbinene på den andre siden. Det vil videre være viktig å se på hvordan den eventuelle vindparken møter statens forpliktelser i tråd med siste del av Norges grunnlov paragraf 112, hvilket lyder: “Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger”.

Kilde:
Hardisty, D. J., Johnson, E. J., & Weber, E. U. (2010). A dirty word or a dirty world? Attribute framing, political affiliation, and query theory.Psychological Science21(1), 86-92.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *