Månedens grønne masteroppgave – sosiologi

I takt med den gradvise oppvarmingen av kloden som har pågått de siste 100 årene, har det også kommet et økende fokus på hvilke konsekvenser enkeltmenneskers handlinger og forbruk har for miljøet. Påstanden om at særlig den vestlige verdens forbruk har en negativ innvirkning på miljøet har blitt mer og mer akseptert. Fra starten av 1990-tallet har derfor omlegging til et mer bærekraftig forbruk stått sentralt som politisk tiltak for å redusere effekten av klimaendringene som global oppvarming medfører.

I masteroppgaven ønsket jeg derfor å undersøke hvordan et utvalg forbrukere mellom 25 og 44 år, som anså seg selv for å være opptatt av miljø, reflekterte rundt et såkalt bærekraftig forbruk, hvordan de mente et slik forbruk så ut i praksis og hvordan de selv forsøkte å gjøre sitt eget forbruk mer bærekraftig. 

Den første delen av oppgaven tar for seg hvordan informantene forstår og praktiserer et bærekraftig forbruk, mens den andre delen tar for seg de utfordringene mange av informantene opplever rundt det å leve et ”bærekraftig liv”. Informantene presenterer en rekke handlinger (praksiser) som de mener en ”typisk bærekraftig forbruker” gjør i sin hverdag og i sitt liv. Disse praksisene omfatter blant annet kildesortering, transportvalg, reduksjon av kjøttforbruk og reduksjon i generelt forbruk. For informantene i denne studien var det tydelig at det å være bærekraftig i deres hverdag var svært viktig for dem. Samtidig møtte de stadig vekk på ulike utfordringer, som ikke alltid gjorde det like lett å sette miljøbevisstheten først. Utfordringene kom særlig frem når informantene var usikre på hva som var det mest bærekraftige valget, hvordan man skulle klar å velge vekk de minst miljøvennlige praksisene, slik som for eksempel å fly, hvordan man skulle unngå å fremstå som veldig annerledes fra andre venner og familie, samt den manglende opplevelsen av at deres valg faktisk nytter. Til tross for at omleggingen til et mer bærekraftig forbruk fremstår som et ønsket tiltak fra politikernes side, opplever ikke forbrukerne at det faktisk er så enkelt å gjennomføre det i sine hverdagsliv.  

Det er likevel tydelig at informantene, til tross for en rekke utfordringer, opplever og forstår sitt eget forbruk som noe meningsfullt og som har betydning for noe større enn seg selv. De benytter seg av det handlingsrommet de har for å gjøre noen valg i sitt eget hverdagsliv som de anser som bedre for både seg selv, de rundt en og for planeten. 

Skrevet av Marti Eriksen Wanggaard

Les hele masteroppgaven her: wanggaard

Leave a Reply

Your email address will not be published.