Concerned Students Oppgaveserie nr. 4: Sustainable Food Choices – the psychology behind it.

Det har i senere tid blitt mer anerkjent at dersom vi velger å redusere vårt kjøttforbruk og vårt inntak av andre animalske produkter, vil det kunne ha en hensiktsmessig effekt på miljøet. Matvalg er noe vi foretar oss på det daglige plan, og det kan derfor utgjøre en stor forskjell dersom vi gjør dem mer miljøvennlige. I dette tilfellet kan det være interessant å se på hva som kan være grunner til at vi tar slike miljøvennlige matvalg, og grunner til at vi ikke gjør det. I min bacheloroppgave i miljøpsykologi, var det nettopp dette jeg ønsket å undersøke.

Jeg ville finne ut hvordan ulike sosiale kontekster kunne påvirke hvorvidt mennesker valgte miljøvennlig mat eller ikke, og hvilke psykologiske prosesser som lå til grunn for disse valgene. Bacheloroppgaven er en tematisk analyse, som er en kvalitativ forskningsmetode med fokus på å få dybdeinformasjon om et valgt tema. Analysen var basert på 7 fokusgruppeintervju utført ulike steder i Norge av Naturvernforbundet. Det var et utvalg på til sammen 56 personer, med stor variasjon i alder, yrke, siviltilstand og kjønn.

Bacheloroppgaven er grunnet i sosialpsykologisk teori, og illustrerte at i ulike sosiale kontekster, som f. eks det å være sammen med familie, venner og bekjente eller å bli eksponert for ulike typer media; er det ulike faktorer som kan påvirke vår adferd. Ifølge informantene var det å ha barn, det å være i et forhold, reise hjem på ferie til foreldre, ha venner som er ”grønne”, ha venner som er skeptisk til det å være miljøvennlig, og hva man eksponeres for av medieinnhold, ulike faktorer som spilte inn på hvorvidt de tok miljøvennlige matvalg eller ikke. Videre viste det seg at i disse sosiale kontekstene, var det ulike psykologiske komponenter som kunne spille inn på enkeltpersoners matvalg. Eksempler på dette er sosial påvirkning, sosial læring, inn-gruppe/ut-gruppe fenomen, sosial identitet, normer, og behov for tilhørighet. For å illustrere disse begrepene kan man for eksempel som enkeltperson i en gjeng med miljøbevisste venner (inn-gruppe), ha et ønske om å opprettholde gruppens harmoni, ved å følge gruppens normer og regler (konformitet), og videre føle at man er en del av gruppen (behov for tilhørighet). Man kan observere de andre i gruppen og imitere deres adferd (sosial læring), og/eller man kan identifisere seg med det å være miljøvennlig (sosial identitet). Men den samme personen i en annen sosial kontekst, som for eksempel på juleferie hjemme hos foreldre (in-gruppe), hvor det blir servert mat som ikke er miljøvennlig eller som ikke stemmer overens med personens holdninger eller sosial identitet, kan velge å spise denne maten på grunn av faktorer som kultur, eller at vedkommende ikke vil skille seg ut eller starte diskusjoner (altså er konform til familiens normer). Dette illustrer altså at ulike sosiale kontekster kan være med på å påvirke hvorvidt en person tar miljøvennlige matvalg eller ikke.

Resultatene viser at de ulike sosiale kontekstene både kan fungere som fasilitatorer og barrierer til miljøvennlige matvalg. Noen mennesker kan uttrykke negative holdninger til kosthold bestående av lite animalske produkter, og hvis man da eksponeres for flere mennesker med positive holdninger til denne typen mat, eller at media fremstiller dette som noe positivt, vil disse menneskene som opprinnelig hadde negative holdninger potensielt kunne forandre sin oppfatning (intergroup contact theory). Videre forskning på dette feltet vil kunne gi oss mer kunnskap om hvorfor mennesker tar miljøvennlige valg eller ikke, og det vil bidra til å kunne utvikle strategier som kan fremme miljøvennlig adferd.

Skrevet av Kine Dymbe

Les oppgaven her: Kine Dymbes Bacheloroppgave.

Bilde fra https://thegreencode.net/can-psychology-help-save-the-environment/

 Kine Dymbe har en bachelor i psykologi fra NTNU i Trondheim. I dag tar hun et årsemne i fransk ved Universitetet i Oslo.

Kine Dymbe har en bachelor i psykologi fra NTNU i Trondheim. I dag tar hun et årsemne i fransk ved Universitetet i Oslo.

Leave a Reply

Your email address will not be published.