Bli kjent med fagsjef for rettsvitenskaplig avdeling – Julia Berg!

Først – en kort bio på to linjer! 

Jeg er født og oppvokst i Vollen i Asker, men gikk videregående skole i Oslo. For tiden er jeg på mitt tredje år i en femårig master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hvor kommer interessen din om klima og miljø fra? 

Interessen har nok vært der helt siden jeg var veldig ung. Jeg vokste opp i Vollen med både havet og flotte naturområder rett utenfor døren. I tillegg begynte jeg tidlig å se på ulike natur- og dyreprogrammer på kanaler som Animal Planet og National Geographic, og fikk et dypt inntrykk av dokumentarer som «Planet Earth» og «An Unconvenient Truth» av Al Gore. Jeg har vel derfor tidlig forstått hvor unik, men samtidig skjør, planeten vår er – og at det på mange måter er vår generasjon som må få til et grønt skifte i riktig retning før vi når et vendepunkt som gjør at naturen og økosystemene aldri blir det samme igjen.

Hvordan havnet du i Concerned Students? 

Jeg så helt tilfeldig en stillingsutlysning for rollen som fagsjef i juridisk avdeling og tenkte med en gang at dette var noe for meg. Det å få kombinert rollen min som jusstudent med lidenskapen for klima og miljø gjør jo at dette vervet er helt spesielt. Vervet gir meg også mye erfaring som jeg kan få bruk for i videre arbeidsliv. Det kan vel også nevnes at når jeg begynte på jussen så var det med et mål om å lære meg et verktøy som gjennomsyrer hvordan hele samfunnet vårt er bygget opp. Tanken er da at hvis man får en forståelse for hvordan jussen skal anvendes så vil det kunne hjelpe meg på veien til å skape gode bærekraftige løsninger som kan ha stor betydning i folks hverdag.

Hva er dine tanker om fagsjefrollen? Hva vil du særlig arbeide mot som fagsjef? 

Rollen som fagsjef er i bunn og grunn å være en formidler mellom Concerned Students som organisasjon og dens medlemmer, her medlemmene i den juridiske avdelingen vår. Jeg skal høre på tilbakemeldinger, og samtidig bidra til å skape interesse og motivasjon blant studentene innenfor klima- og miljøspørsmål. Miljøretten spesielt er i enorm utvikling nå, og det er spennende å få være en del av den reisen gjennom kontakt med ulike aktører, arrangering av foredrag m.m. I tillegg synes jeg det er viktig å få til et godt samarbeid mellom de ulike fagavdelingene – slik at studentene samarbeider i større grad på tvers av studieretninger, og så vi får nådd målet vårt om at Concerned Students skal være en arena hvor man kan dele nye erfaringer og kunnskap om hvordan vi skal takle klima- og miljøutfordringene i vår tid.

Hva er dine faglige interesser? 

Det er selvfølgelig miljø- og klimarett som er i hovedfokus. Særlig det å se nye eksempler på at folk skjønner at rettslig regulering og aktiv håndhevelse av domstoler i klima- og miljøsaker er veien videre for å sikre miljøet synes jeg er veldig gøy og motiverende å se. Dette kom jo for eksempel tydelig frem i klimasøksmålet mot staten som ble fremmet av Greenpeace og Natur og Ungdom.

Hva interesserer deg særlig innenfor eget fagfelt? Og hvorfor? 

Klima- og miljørett er som nevnt et område som er i stadig utvikling, men samtidig har jeg ikke hatt faget selv på studiet, det har heller blitt inkorporert som en del av andre fag her ved UiB. Utifra egen forståelse og research i forbindelse med fagsjefrollen i Concerned Students så synes jeg imidlertid regulering av plast i havet, og spesielt mikroplast, er et særlig interessant tema fra et juridisk ståsted. Mikroplast for eksempel slippes ut hver eneste dag i havet, av nesten absolutt alle, enten det er gjennom bruk av kosmetikk, hud- og hårpleieprodukter eller klesvask. Det var også oppsiktsvekkende å finne ut at de to største kildene til mikroplast i Norge er bruk av bildekk og veimaling. Til gjengjeld er jo dette enormt vanskelig å regulere. For hvem kan holdes ansvarlige for slike omfattende utslipp som skjer overalt, hele tiden? Og hva slags tiltak kan implementeres som faktisk reduserer utslippet eller endrer produksjonen av slike produkter? Det er en problemstilling man kan bli ganske frustrert over – spesielt når det er så skadelig mot dyr, fisk, og dyrebare naturressurser.

Hva vil du si det innebærer å være klima og miljøbevisst?

Det å være klima- og miljøbevisst trenger ikke bety at du må kaste deg med i alle mulige demonstrasjoner og å bli veganer over natten(satt helt på spissen). Det å få nye vaner tar tid, men kan være små ting som feks å pante flasker, faktisk ta turen til en gjenvinningscontainer/stasjon for å kaste glass og metall, bruke mer miljøvennlige produkter som gjør akkurat det samme for hud og hår, bare med mindre kjemikalier – eller å være flink til å ha en fast vannflaske man bruker hver dag. Ikke kjøpe flaskevann på butikken hele tiden. Det tar så liten tid å gjøre og tenk hvor stor gevinst det har for den ene lille jordkloden du bor på. Offentlig regulering har jo også i stor grad tilrettelagt for å gjøre det enda lettere for deg å gjennomføre det – som pantesystemet, søppelgjenvinning, forbud mot visse kjemikalier i produkter og å sørge for sjekk av vann- og avløpssystemer. Det er derfor noe privatpersoner må være flinke å utnytte, for når du som forbruker tar slike valg, vil offentlige og private aktører begynne å tilpasse seg deg og dine behov. Derfor ser man nå at flere bedrifter er med på den grønne bølgen enn tidligere. Det er nettopp fordi de plukker opp på at det er en slik holdning og produksjon vi som forbrukere ønsker og verdsetter.

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.