For de fleste er været ofte såkalt «smaltalk», men ikke for Karoline Seilen.

Karoline Seilen startet som fagsjef for realfagene i august 2017. I dette intervjuet vil dere bli litt bedre kjent med henne.

Gi oss en kort bio på tre linjer.

Jeg er 25 år og tar en mastergrad i Meteorologi, og er nå på sisteåret. Jeg skriver om: temperaturinversjon og forurensning i Bergensdalen – eller med andre ord giftlokket i Bergen. Videre er jeg født og oppvokst i Arna.

Hvorfor meteorologi?

I utgangspunktet var planen å bli ernæringsfysiolog, men geofag og et besøk på Geofysisk Institutt på videregående fikk meg på andre tanker. Meteorologi-delen av geofaget i kombinasjon med et besøket klassen hadde til Geofysisk Institutt ble helt avgjørende. Selv om jeg hele livet har hatt en generell interesse for også vær, så var det særlig interessant å få innsikt i årsakene til værskifte, samt å lære om hvor uforutsigbart været er. Været har jo også stor betydning for oss mennesker. Det er derfor særlig viktig å kunne forstå og varsle det.

Hva er det som faglig har vært særlig interessant i studiet?

Det må være når vi hadde om numerisk værvarsling. Her lærte vi hvordan man lager et værvarsel, om hvor usikkert været er og generelt om hva man må tenkte på når man skal varsle. Vi var bare 5. stk i kurset, så det opplevdes som et seminar i grunn. Videre fikk vi også oppgaver i løpet av timen, så man lærte veldig mye av det. Det som jeg imidlertid har lært mest av i grunn, er fagene eller emnene jeg tok når jeg var på Utveksling i Nederland. For i Nederland hadde jeg flere tverrfaglige fag. Eller – for å være mer presis hadde nesten alle emnene eller fagene jeg tok hadde et tverrfaglig fokus. F.eks. hadde vi et fag som handlet om Naturkatastrofer. Der hadde ikke vi bare om hvordan de utløses eller om årsakene til de fra et realfagsperspektiv– men det hadde også blant annet et økonomisk og sosialt aspekt– altså hvordan samfunnet takler naturkatastrofer. Noe som jeg husker særlig er hvordan det er for personer som er vanskeligstilt fra før av, at naturkatastrofer kan gjøre at det er svært utfordrende å komme seg ut av det, og i noen tilfeller er det umulig. Videre tok jeg et fag som het «Climate and Society». Det var virkelig tverrfaglig med stor t. Først hadde vi 3 uker med fysiske aspektet ved klimaendringer, deretter var vi innom sosiale og politiske aspekter, juss, filosofi og økonomi. Grunnen til at disse fagene var og ble så interessante var ikke bare de ulike perspektivene, men at folk hadde så ulik bakgrunn. Dermed en helt annen debatt. Man får ikke innputt av f. eks sosiale aspekt om man studerer realfag. Med tverrfagligheten i kursene både gjennom emnet og samtalene fikk jeg dermed en videre forståelse av mitt eget fag. Og dette har senere fått meg til å innse betydningen av tverrfaglighet – det var faktisk derfor jeg ble med i Concerned Students! Jeg meldte meg dermed inn i Concerned Students når jeg kom hjem fra utveksling, fordi jeg ønsket å fortsette å få et bredere perspektiv på mitt eget fagfelt. Jeg gikk på Infomøte, og siden har jeg vært med som aktivt medlem i lokallaget i Bergen.

Hva vil du si er dine faglige interesser?

Av faglige interesser er det lokalmeteorologien som fenger meg mest. Hvordan lokale prosesser påvirker vær og vind, hvilken betydning de kan ha. Ta f.eks en en fin sommerdag, solen skinner, men plutselig begynner det å regne kraftig. Disse såkalte blomkålskyene som plutselig oppstår og går over til større skyer som gir nedbør, hvor det går fra blå himmel til regn på 20min-1time. Hvert år blir folk like overrasket, for det er ikke å finne på oversiktsvarselet på yr.no, men bare i tekstvarselet og på radaren, som de fleste ikke leser/ser på. Problemet med slikt plutselig nedbør er at det er vanskelig å varsle nøyaktig. Det er rett og slett veldig vanskelig å vite hvor det inntreffer, man vet gjerne det kommer, men ikke hvor.

Andre faglige interesser er jo hvordan været endres ved klimaendringer. Man kan ikke se på hvordan været har vært ett år og si noe om klima, men hvordan været har endret seg over en lang periode. Hvordan steder som er våte blir våtere og stedene som er tørre blir tørrere. Jeg syns det er interessant å høre hvordan «mannen i gata» oppfatter global oppvarming. Og så håper jeg det er en videre forståelse av at når kloden blir varmere betyr ikke det nødvendigvis at somrene her til lands blir varme og solrike. For spesielt i Bergen vil denne varmen bidra til mer nedbør. Gjennom masteroppgaven min har jeg også fått innblikk i hvordan luftkvaliteten er, da spesielt i Bergen. Det å se på bl.a. på hvordan temperaturen forandrer seg i høyden har sammenheng med luftkvaliteten i byen, hvordan topografien i Bergen bidrar sammen med andre prosesser til at det er kaldere nede i sentrum enn på Ulriken, og hvordan dette gjør at man får et giftlokk over byen er særlig interessant.?

Vel utover det faglige er det veldig sosialt da, veldig kjekke folk! Det er veldig kjekt å få input som en aldri har tenkt på før, møte andre som har andre faglige perspektiv enn deg selv. Ved å ha tverrfaglig debatt får man veldig mye ut av det, og det har gitt meg en sterk tro på at tverrfaglig kunnskap er nødvendig for å løse klimakrisen. For jeg tenker at når ekspertkunnskapen settes sammen kan en komme frem til de beste løsningene. Men det er jeg ikke alene om å tenke – heldigvis! Men vi har en vei å gå når det kommer til å snakke sammen på tvers av fagdisipliner. Her må det endring til.

Hva tenker du så om fagsjefrollen? Hva motiverte deg til stillingen?

Vel det var først og fremst engasjement for realfag, samt å kunne bidra til å formidle at realfag er viktig for klimaet. For det er vanskelig for folk å vite hvordan de skal få klima inn i sitt eget fag, eller bruke det i sitt eget fag. Hvis man imidlertid har et lite nettverk eller skaper et lite samfunn rundt dette, så tenker jeg det vil hjelpe på. Videre er det kjekt å møte andre med samme interesse, og i tillegg få å høre hva andre tenker fra andre «realfaglinjer».

Hva tenker du om løsninger på klimaproblemene?

I tillegg til tverrfaglighet tenker jeg også at vi må jobbe mot å gjøre forskning mer tilgjengelig. For hvor mange av Norges befolkning forstår egentlig forskningsartikler? Vi må dermed jobbe med å tilpasse formidlingen av forskningen eller kunnskapen til folket. Hvis kunnskapen skal ut til allmennheten må jo forskning gjøres allmenn tilgjengelig også i denne betydningen. Det er ikke tilstrekkelig med kun tilgang.

Videre kan jeg kanskje trekke frem at det også kan være et problem at debatten om klimaendringene er så lite balansert, og handler om de som fornekter menneskeskapte klimaendringer stort sett. Kanskje det er som Andreas Ytterstad påpeker, at for å ha en balansert debatt så må du ha 99 klimaforskere som snakker om menneskeskapte klimaendringer, og så skal du ha én mot. For bildet blir kanskje skeivt når det per i dag er dekning 50/50 for begge perspektiver. Her kunne vi kanskje gitt mer taletid til de som har peiling på det. Fremstilling har så mye å si, mediene har mye å si. Når allmennheten leser media, så har de jo et ansvar for å fremstille ting som de er.

I tillegg tror jeg vi må bli flinkere til å få folk til å forstå at man må handle ved å forsøke å få endring til å bli noe positivt. At det at vi må endre livsstilen vår ikke trenger å være noe negativt. Det er f.eks. ikke verdens undergang å spise kjøtt én dag mindre i uken. Eller å fly mindre eller kjøre mindre. Ta toget, det er jo en veldig positiv opplevelse! Og utforsk naturen! Jeg tenker at man ikke frata menneskene mulighetene, men finne nye. For poenget er at om folk får inn for noe steg for steg, så vil det være lettere for politikerne å ta klimavennlige og bærekraftige valg. Slik kan vi få en bærekraftig og positiv utvikling. Samtidig er det viktig at vi lærer å se skjønnheten i naturen og utforske hvilke muligheter den gir oss. Komme seg vekk fra bylivet og utforske hvor vakker den er, og sette pris på de nære ting. Selv har jeg falt for norsk naturen. Se fin norsk natur, ta bilder. Jeg mener dette er særlig viktig nå, for man vet ikke hvilket klima eller natur man vil få fremover.

Er det klima/miljøsaker du særlig brenner for?  

Palmeolje er min hjertesak. Den er blitt det fordi jeg har satt meg inn i hvilken ødeleggelse palmeoljeinstustrien gjør, hvilken ødeleggelse og klimabetydningen det har. Ved å si nei til palmeolje kan man gjøre stor endring på klimafronten. Dette er ikke noe man har behov for helsemessig eller samfunnsmessig heller, og produsentene dreper dyr og ødelegger regnskog. Samtidig er hele industrien er forenklet sagt mørk og brutal. De som gjør dette, bør straffes.

Jeg mener særlig at etikken i det de gjør er underkommunisert. For selv om man ikke har sett på det som uetisk før, betyr det ikke at det faktisk er etisk, så her må man tenke annerledes. Denne industrien og andre kan ikke lengre fraskrive seg ansvar for angitte gode grunner. F. eks at andre som bruker det og er avhengige av det som t. d oljen. Man er nødt til å ta ansvar for sine egne handlinger på en annen måte. Jeg mener at man må tenke at jeg bidrar hvis jeg, direkte eller indirekte bidrar til at andre forurenser. For det er på tide at noen tar ansvar for forurensning på tvers av landegrenser!

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.