Bli kjent med fagsjef i psykologi, Annika Rødeseike


– Hvor er du født og oppvokst?

Jeg er født og oppvokst i Haugsund, men har de siste 5,5 årene bodd i Bergen.

 – Hva er det som har ført deg frem til å velge psykologi? og en klima/ og miljø retning innenfor psykologi?

Jeg valgte å ta en bachelor i generell psykologi fordi jeg var nyskjerrig på å lære noe om hvilke mekanismer som lå til grunn for hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Kan vi se noen likheter i våre tankemønster i møte med miljøet vi omgir oss, som kan forklare våre valg? Gjennom bacheloren fikk jeg ekstra smaken på å vite mer om hvordan en kom frem til de ulike forskningsresultatene jeg leste om, og ble med i en gruppe med forskningsinterreserte studenter ved mitt fakultet. Allerede på bacheloren (da jeg startet Concerned Students Bergen), var klima- og miljøengasjementet mitt sterk tilstedet. Jeg ville derfor søke meg inn på en master hvor jeg kunne kombinere mine interessefelt: klima og psykologi.

– Hva hander i korte drag – masteroppgaven din om? Hvorfor valgte du å skrive om dette?

Jeg valgte å skrive masteroppgave innenfor kognitiv psykologi, men med et anvendt preg. Nærmere bestemt brukte jeg modeller fra kognitiv psykologi for å undersøke effekten av ulike former for kommunikasjon på oppfattelse av klimarisiko (Et eksempel på slik kommunikasjon kan være en kampanje fra en miljøorganisasjonsom som vil få oss til å handle mer miljøvennlig ved å bruke bilder av skadelidende natur).
Jeg fikk virkelig utfordret meg på å lage et godt eksperimentelt design for å kunne klare å avdekke det jeg ville ha sva på: kan man gjennom innramming av klimabudskap trigge moralsk tekning?
Jeg valgte å skrive om dette fordi det er utrolig viktig med psykologisk kunnskap i omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn, hvor strukturelle løsninger ikke kan løse dette alene. Omstillingen avhenger av støtte og engasjement fra våre borgere. For å forstå hva som gjør at folk engasjeres, må vi lete etter de bakenforliggende mekanismene.

– Hva er det mest sentrale/interessante du vil utlede fra den?

Jeg fant ingen effekt av mine manipulasjoner av innramming (måten klimarisiko blir fremstilt på), og i mitt tilfelle vil jeg understreke at dette kan ha vært på grunn av et skjevt utvalg (overvekt av yngre, kvinner, høyt utdannende, venstreorienterte, hvilket er over snittet miljøengasjerte). Sett bort i fra dette, tror jeg at innrammingen som ble brukt i dette eksperimentet ikke er sterk nok til å overstyre våre oppfatninger om en risiko som omhandler miljø og klima. Grunnet kulturell påvirkning vil jeg påstå at folk oppfatter at klima- og miljø problematikk angår alle, og er en stor trussel både på lokalt og globalt plan. I tillegg til dette spiller emosjoner og personlige verdier en stor rolle i denne type kontekst. Dette er nærmere forklart i min oppgave, som du kan lese her: http://bora.uib.no/handle/1956/17270

– hva du tenker om fagsjef-rollen?

Jeg vil være med å vise viktigheten av psykologisk kunnskap i den omstillingen vi nå står ovenfor, både lokalt og globalt. «Klimapsykologi» , som jeg har jobbet med, er bare ett felt innenfor det større feltet «Miljøpsykologi». Det finnes utrolig mange flere aspekter er klar over.

Leave a Reply

Your email address will not be published.