Hvorfor tar vi ikke alvoret på alvor?

Gro Ingvild

Skrevet av Gro Ingvild Flø, leder i Concerned Students Psykologi og styremedlem i CStN

Om klimapsykologiske barrierer og løsninger, og hvorfor vi ikke har reddet verden – ennå.

Bakteppe

Klimaendringene er alvorlige, truende og er merkbare mange steder på jorden ifølge siste rapport fra FNs klimapanel. Barn som fødes i dag skal leve i en verden som er varmere enn den har vært på 15 millioner år. Tiden løper fra oss, og framtidsutsiktene er mørke om vi ikke gjør noe for å stanse utviklingen. Du har kanskje hørt det før, men hva gjør denne informasjonen med oss mennesker? 

Hele 97 % av klimaforskere verden over er enige om at global oppvarming er menneskeskapt, alvorlig og bør gjøres noe med. På verdensbasis er det imidlertid bare 54 % som er bekymret. Det er ikke en mangel på informasjon om klimaendringer. Det store spørsmålet blir da: Hvorfor tar vi ikke alvoret på alvor? 

Per Espen Stoknes er psykolog, professor og forsker i klimapsykologi. Han holder også foredrag der han oppsummerer forskning på området. I denne teksten forteller jeg hva jeg lærte av foredraget hans på Psykologisk Institutt, 17. september 2014:

Grunnene til hvorfor vi ikke handler kan oppsummeres i fem psykologiske barrierer som Stoknes kaller «The five D’s against climate»:

DISTANT: For mange er bildet på konsekvenser av klimaendringene en isbjørn på et øde isflak på verdens minst befolkede område – Nordpolen. Krisen oppleves rett og slett som for fjern til i det hele tatt å føles som en krise. Dessuten er jo de største endringene lagt til en fjern framtid.
           Ansvaret for klimaendringene er like fjernt – vi tenker at det er verdens ledere som skal ta beslutningene uansett, så da er det ikke noe poeng i at «jeg» gjør noe. Problemet ligger langt utenfor min «locus of control» – min innflytelsessfære. Dette kalles psykologisk distansering, og fører til at vi opplever at klimaproblemer «ikke er så viktig.»

DOOM: «Hvis vi ikke endrer kurs, kommer vi alle til å havne i helvete på jord!» Hvordan vi innrammer begreper blir i psykologien kalt ”framing.” Det viser seg at når vi overbruker frykt- eller skyldgenererende budskap blir effekten av dette dypt passiviserende – det er ingen som blir særlig motivert av frykt og dårlige nyheter. Vi utvikler heller unngåelsesatferd slik at vi slipper å høre på det dårlige budskapet.

DISSONANCE: Når etablerte adferdsmønstre tilpasset samfunnet vi lever i krasjer med ideen om at vi derfor ødelegger klimaet, oppstår det man kaller kognitiv dissonans. Det er en slags ubalanse mellom to tanker. Her er ubalansen mellom ”hva jeg gjør” og ”hva jeg mener”.
           Dissonansen skaper et behov i oss for å endre enten holdningen, eller adferden. Ofte blir det da enklest å endre holdning: «Norge slipper ikke ut så høye utslipp i forhold til USA og Kina – det er de som er klimaverstingene, så det er viktigst at de kutter.» Slik slipper man å kjenne på ubehaget.

DENIAL: Den overveldende dissonansen kan også løses ved å benekte alt som har med klimaendringer å gjøre. Benektning er en egenskap som gjør oss i stand til å leve med kunnskap som om vi ikke har den. Det er som om vi setter en glassplate inne i oss selv.
           Det er ikke bare klimaendringene som fornektes. Vi gjør det hele tiden, og er veldig gode til det. Selv mennesker som har opplevd traumatiske livshendelser kan leve tilnærmet som om det som skjedde aldri skjedde.

iDENTITY: Hva vi mener og gjør er knyttet til vårt selvbilde. Når et budskap begynner å true min egen oppfattelse av meg selv som et godt menneske, vil jeg prøve å finne måter å forsvare dette selvbildet på. Her snakker vi også om trusler mot vår felles kulturelle identitet i «oljenasjonen Norge.»

 

Illustrasjon av Mikkel Dahr Nygaard

 

Per Espen Stoknes gjør heldigvis mer enn bare å definere problemet – kanskje enda viktigere peker han på hvordan vi kan rive ned disse barrierene. Dette oppsummerer han i ”Five S’s”:

SOCIAL: Vi må ramme inn budskapet slik at det blir nært, personlig og viktig. Klimaproblemet skal ikke løses individuelt. Da kan vi slite oss ut til å bli grønne, av sur plikt. Klimaproblemet skal heller løses sosialt og strukturert. «Enkeltmennesket alene skal ikke måtte stå ansvarlig for klimakrisen, men enkeltmennesket er ansvarlig for å gå sammen med andre, for å gjøre noe sammen,» sier Per Espen Stoknes.

SIMPLE: Vi må gjøre det enkelt å handle klimavennlig – legge det ned på et atferdsøkonomisk plan og utvikle mer realistiske modeller for atferd. GreeNudge er her et godt eksempel på en bedrift som finansierer forskning på atferdsendring som klimatiltak. De jobber for økt bruk av psykologiske virkemidler, slik at folk på en enkel måte tar miljøvennlige valg uten å tenke seg om – for eksempel ved å redusere størrelsen på tallerkener hos hotellbuffeter, noe som fører til mindre kasting av mat.

SUPPORTIVE FRAMING: Vi må gi muligheter for en synlig og anerkjent handlemåte, slik at kommunikasjon fører til handling. Da Obama i juni skulle sette nye regler for kullkraftforurensing i USA gjorde han det fra den amerikanske lungeorganisasjonens perspektiv. Dermed ble klimaproblemet framet på en slik måte at folk opplever at dette angår meg, mine barn og min helse, noe som faktisk er sannheten.

STORY: Det er viktig å presentere en «grønn fortelling» med mulige løsninger heller enn problemer. I stedet for å snakke om dommedagsscenarioer i fjern framtid, bør vi snakke om hvordan dagens grønne vekst er bedre enn brun vekst. Der brun vekst betegner en økning i økonomisk aktivitet, men også en økning i miljøbelastning, er grønn vekst «en økning i økonomisk aktivitet, hvor den samlede miljøbelastningen går ned.» Her ligger mulighetene klare for kreativitet og entreprenørskap som kan skape store verdier der ingen skulle tro at noen ting kunne gro.
           I noen av verdens storbyer finner man i dag søppelkasser som bruker solenergi til å presse søppelet sammen slik at det bare tar én tiendedel av plassen i søppelkassen. Når søppelkassen blir full, sender den en beskjed til søppelsjåførene om at den er klar for å tømmes – dermed trenger kun søppelsjåførene å kjøre til kassene som de vet er fulle.
           Dette sparer over 90 % med kjøring, fører til mindre arbeid, og det er en mer økonomisk avfallstømming. Miljøvennlighet betyr altså ikke mindre effektivitet, men mer! Det handler om å tenke smartere.

SIGNALS: Vi trenger ordentlige signaler som gir mening. Hva konkret må til for at vi når målet og hvordan ligger vi an underveis? Dersom vi kutter CO2-utslipp med 2 %, må vi samtidig øke BNP med 3 % slik at vi endrer forholdet mellom utslipp og verdiskapning med 5 % per år. Da vil vi nå målene satt i FNs klimarapport, samtidig som vi har økonomisk vekst. Dette kalles GEVA-indikatoren – «grønn vekst»-indikatoren.
           GEVA måler hvor mange tonn CO2 som slippes ut per millioner kroner i verdiskapning. Den kan likefullt regnes ut for en bedrift, som et land. Tenk om vi hadde oversikt over hvilke selskaper som var ”GEVA-godkjent”. Eller enda bedre: Tenk om det var konkurranse mellom bedrifter i å skifte fra brun til grønn vekst?

Verden kan ikke reddes av enkeltpersoner, og heller ikke enkeltstående bedrifter og land – vi må få med oss hele verdenssamfunnet. Og vi trenger ikke å gjøre dette kun basert på frykt for fremtiden, men fordi det er verdiskapende, økonomisk, bærekraftig, sosialt, gir bedre livskvalitet og ikke minst – er gøy!

[…]

Norge – en klimasinke

For 23 år siden fikk vi første beskjed om at klimagassutslippene måtte kuttes. Siden den gang har utslippene økt med femti prosent. Og oljeavhengige Norge er en av de største klimasinkene, mener panelet i debatten på Litteraturhuset sist torsdag. Over to hundre klimaengasjerte står i kø utenfor Litteraturhuset torsdag 8. januar. De vil høre ekspertenes råd Read more about Norge – en klimasinke[…]

Her kan du høre foredraget om klimapsykologi

Onsdag 17. september ble det holdt et åpent foredrag på Psykologisk Institutt av Per Espen Stoknes som omhandler psykologien bak klimaendringene. Per Stoknes’ foredrag om klimapsykologi 17.9.14 Tittelen for foredraget er: «Hvis det er så alvorlig – hvorfor handler vi ikke? Om klimapsykologiske barrierer og løsninger» Foredraget omhandler psykologiske faktorer som er relatert til klimaendringene, slik Read more about Her kan du høre foredraget om klimapsykologi[…]

Concerned Students Psykologi er startet opp!

Tirsdag 2. september arrangerte Concerned Students’ undergruppe ved Psykologisk institutt (PSI) sitt første møte. Er du psykologistudent og opptatt av klima og miljø? Bli med i undergruppen! Vi holder til på Psykologisk Institutt, og du kan ta kontakt med Gro Ingvild Flø, kontaktpersonen for gruppa, for å få vite hvordan du kan engasjere deg. Mob: 418 Read more about Concerned Students Psykologi er startet opp![…]

«Psykologien bak klimaendringene» – foredrag på Psykologisk institutt

«Hvordan kan vi vite så mye – og gjøre så lite?» Onsdag 17. september kl. 17.00 blir det et åpent foredrag på Psykologisk Institutt holdt av Per Espen Stoknes som omhandler «psykologien bak klimaendringene.» Selv om dette er et foredrag spesielt rettet mot klimaengasjerte psykologistudenter, er det et åpent foredrag for alle, så om du Read more about «Psykologien bak klimaendringene» – foredrag på Psykologisk institutt[…]