Norge – en klimasinke

Norge – en klimasinke

For 23 år siden fikk vi første beskjed om at klimagassutslippene måtte kuttes. Siden den gang har utslippene økt med femti prosent. Og oljeavhengige Norge er en av de største klimasinkene, mener panelet i debatten på Litteraturhuset sist torsdag.

FrConsernedStudents21-2
Erika Ribu er styremedlem i Concerned Students. Hun jobber som journalist og studerer ved UiO.

Over to hundre klimaengasjerte står i kø utenfor Litteraturhuset torsdag 8. januar. De vil høre ekspertenes råd om hvordan klimakoden kan knekkes. Bare de to hundre første får slippe inn. Resten blir stående utenfor eller i trappa.

Debatten i kveld er bare et av mange arrangement Norsk Klimanettverk har invitert til i forbindelse med klimafestivalen. Målet er å mobilisere hele Norge til klimakamp. Og denne festivalen er trolig den største klimamobiliseringen Norge har sett noen gang.

Klimapsykologi

I kveld er Concerned Students Psykologi medarrangør i debatten. For klimakrisa handler nemlig ikke bare om økonomi, politikk eller teknologi. Klimaendringene er også et psykologisk problem fordi det ligger i vår natur å stenge ut det som er ubehagelig. Og vi er vanedyr som ikke endrer oss over natta.

– Vi fortrenger de ubehagelige klimaendringene. Og fordi vi naturlig har med oss vaner og posisjoner, ønsker vi ikke at klimaeksperter skal fortelle oss hvordan vi plutselig skal endre livsstil, åpner psykolog Per Espen Stoknes kveldens debatt med.

Sammen med psykologen skal filosof Arne Johan Vetlesen, journalist og forfatter Erik Martiniussen og kandidat for De Grønne, Lan Marie Berg, undersøke om denne motstanden mot klimaendringer kan snus til optimisme og sosial endring.

 

IMG_5408-624x415
Medarrangører: Tore Bergby Handeland i Concerned Students Psykologi og leder for undergruppa, Gro Ingvild Flø ønsker å bruke psykologifaget for å forstå menneskers handlinger og engasjement for klimasaken.

Strukturell endring

Vi er klar over problemet med klimaendringene. Forskernes bevis og FNs klimapanels rapporter viser at de livstruende klimaendringene er menneskeskapt. I Rio i 1992 fikk vi derfor for første gang en politisk erklæring om at utslippene måtte kuttes. Deretter ble målet om å begrense den globale temperaturstigningen til to grader vedtatt i FNs klimatoppmøte i København i 2009.

Til tross for dette øker stadig gapet mellom nødvendige klimatiltak og hva som faktisk blir gjort. Og mens vi snakker om hvordan vi skal nå 2-gradersmålet, er vi på god vei mot å passere det. Men hvem sin skyld er det egentlig at det ikke skjer noe?

– Det er behagelig å skylde på noen, men vi er selv medskyldige når vi lar politikerne slippe unna med manglende tiltak. Vi krever i for liten grad strukturell og økonomisk endring, mener psykolog Per Espen Stoknes som får støtte av resten av panelet.

Et psykologisk problem: - Vi mennesker har en fantastisk evne til å fortrenge ubehagelige sannheter. I denne sammenhengen, sannheten om klimakrisa.
Et psykologisk problem: – Vi mennesker har en fantastisk evne til å fortrenge ubehagelige sannheter. I denne sammenhengen, sannheten om klimakrisa, sier psykolog Per Espen Stoknes.

Norge – en sinke i internasjonal klimapolitikk

I nyttårstalen sa Erna Solberg at hun ønsker å bygge ut nye oljefelt. Hun forsvarte oljenæringen med de trygge arbeidsplassene som skapes. Og mens nabolandene våre går mot lavutslippssamfunn, fortsetter Norge å pumpe ut olje. Utdatert klimapolitikk, mener panelet.

– Både Tyskland, Danmark og Sverige har kuttet sine utslipp med omtrent en fjerdedel. I Norge har vi økt utslippene med 30 prosent! Vi er like ille som kullavhengige Australia og oljesandutvinnende Canada, sier journalist Erik Martiniussen.

Filosof Arne Johan Vetlesen foreslår at man bør se Norges handlinger i et etisk perspektiv for å se om vår handlemåte kan universaliseres.

– Hvis alle regjeringer og alle land skal fortsette å utvide oljeproduksjonen på samme måte som Norge, hva blir resultatet da?, spør filosofen retorisk.

I alle de partipolitiske programmene finner vi en nokså radikal klimapolitikk med store løfter om utslippskutt. Senere får vi servert en annen realitet med mangel på tilstrekkelige tiltak, mener panelet. Og undersøkelser viser at folket er misfornøyde med regjeringens klimapolitikk. De fleste synes at de gjør for lite for å kutte utslipp i Norge. Per Espen Stoknes forklarer denne ubalansen med at vi har gått i styringsfellen.

– Politikere venter på mobilisering fra befolkningen, og befolkningen venter på ambisiøse, politiske beslutninger, sier han.

Erik Martiniussen mener at fossilindustriens hundre års lange forsprang kan sees som en grunn til den langsomme omstillingen til fornybar energi. Men han håper og tror at økende utslippskutt og omstilling i andre land vil legge et internasjonalt press på klimasinkene som Norge, Australia og Canada.

The Big Oil – the biggest player

Arne Johan Vetlesen peker videre på nyliberalismens fristilling av markedet og oljenæringens som de største klimasynderne. Han er tydelig inspirert av Naomi Kleins avsløringer i This Changes Everything og trekker frem eksempler fra hennes siste bok.

– Toppsjefen i Exxon Mobile, verdens mest lukrative (olje)selskap, Rex Tillerson, innrømmer at han kommer til å utnytte hver eneste dråpe av alt fossilt brensel. De har overhodet ingen planer om å kutte i utslipp, snarere tvert imot, advarer filosofen.

Så lenge det er profitt å hente, vil utvinningen fortsette, mener han. Progressive miljølover som ble innført på 60- og 70-tallet under Nixon, er nå forsvunnet. Staten har trådt tilbake fra å legge føringer og å tenke langsiktig på felleskapets vegne.

– Amazonas åpner for olje- og gassutvinning. Urfolket i Ecuador og Bolivia tvinges til å arbeide for de som forurenser og gjør at de ikke kan leve som før. En jobb i oljenæringen presenteres som det sikreste økonomiske levebrødet.

Klimasynderne: Vetlesen utpeker nyliberalismens fristilling av markedet og oljenæringens grådighet som de største klimasynderne.
Klimasynderne: Filosof Arne Johan Vetlesen (i midten) utpeker nyliberalismens fristilling av markedet og oljenæringen som de største klimasynderne.

Han trekker videre frem kapitalismens iboende krav om konsum og vekst, og forklarer hvordan samfunnet styres av det konstante vekstkravet.

– Vi får presentert et budskap om at velvære og konsum hører sammen, og vi får høre at en pause i vekstøkning tilsvarer økonomisk nedgangstid. Problemet er at styrkeforholdet mellom budskap 1, at vi må begrense forbruket vårt, og budskap 2, at vi må øke forbruket står i forholdet 1 til 10.000. Det er en kamp i motbakke, sier filosofen.

Lokale klimaløsninger

Kandidat for De Grønne og blogger for Grønne Jenter, Lan Marie Berg, mener at vi i for liten grad har satset på lokale løsninger.

– Vi går alle og venter på en global avtale, men i realiteten er det ingen som lever globalt. Vi trenger flere tiltak i nærmiljøet slik at hver og en kan få tilhørighet til klimakampen.

Hun mener videre at vi må endre de sosiale normene og at alle bør tenke over hvilke klimaholdninger de selv fronter.

– Når noen får seg ny jobb, bør du bytte ut spørsmålet om de får reist mye med hva de skal gjøre som er bra for klimaomstillingen, sier hun.

Bjørn Samset, klimaforsker i CICERO innledet kvelden med å råde nordmenn til å fly kortere og mindre. Vetlesen er mer kompromissløs, han mener vi nordmenn ikke bør fly i det hele tatt. Men journalist Erik Martiniussen er skeptisk til hvor langt hver enkelt egentlige er villig til å gå for klimaet.

– Mange sier de er klimaengasjerte, men få er egentlig villige til å gjennomføre de tiltakene som faktisk hadde gjort en forskjell: Å fly mindre, gå ned i lønn og få restriksjoner på bilbruk.

Klimadepresejon: Hovedarrangør for Klimafestivalen, Aleksander Melli (til venstre) får råd av psykolog Per Espen Stoknes mot klimadepresjonen sin.
Klimadepresjon: Hovedarrangør for Klimafestivalen, Aleksander Melli (til venstre) får råd av psykolog Per Espen Stoknes mot klimadepresjonen sin.

Psykologen Stoknes mener imidlertid at trenden kan snus hvis klimaengasjement får mer status.

– Det som får folk til å handle er hva andre folk gjør. Klimaet må derfor inn i alle stiftelser og organisasjoner, inn i sporten, speideren og kirken. Og vi må vri klimaendringene i en positiv retning – det må bli status å ha mer klimavennlig bil enn naboen, for eksempel.

Folkelig mobilisering

Journalist Erik Martiniussen trekker frem menneskets evne til å mobilisere til endring. Han har tro på at mennesker kan samarbeide og løse internasjonale konflikter når det virkelig trengs.

Som Naomi Klein også skriver om i sin siste bok, ble kampen mot raseskillepolitikken i USA, apartheid, kvinneundertrykkelse og Vietnamkrigen alle motkjempet av folket. I Norge hadde vi fellesaksjon mot utbygging av gasskraftverk på 90-tallet der underskriftskampanjer ble brukt for å få regjeringen til å stanse planene.

– Historien viser at folkelig mobilisering nytter. Og etter 20-30 år med prat om klima, ser det endelig ut som det skjer noe nå. Snart vil oljen ta slutt, og vi må derfor planlegge nye, grønne jobber i Norge.

Klimafestivalen 112 stiller seg også bak tanken om at folkelig mobilisering må til for å skape nye, grønne arbeidsplasser. Og før publikum går hjem denne kvelden, blir de oppfordret til å underskrive Broen til Framtidens kampanje, Brems norsk oljeutvinning – 100 000 klimajobber nå! Kampanjen er initiert av kirken, fagbevegelsen og miljøbevegelsen og har som mål å omstille Norge til et fornybart samfunn ved å skape nye klimajobber.

Aleksander Melli, hovedarrangør for Klimafestivalen avslutter debatten med å stille salen to spørsmål.

– Hvor mange av dere her i kveld er det som fikk lyst til å fly litt mindre?

– Hvor mange av dere i kveld fikk lyst til å engasjere dere mer for klima på ulike måter?

To hundre hender rekkes i været. Det er tydelig at Klimafestivalen har greid å få ut budskapet om de små grepene hver enkelt kan gjøre for å bidra i den større klimakampen.

IMG_5493
Full sal: Over to hundre ivrige klimaengasjerte stod i kø for å komme inn på Klimakoden, et av Klimafestivalens mange arrangementer i begynnelsen av 2015.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Lukk meny