Betydningen av klimakommunikasjon for oppfattelsen av klimarisiko

Navn: Annika Rødeseike

Studiested/studieretning: Master i psykologi, UIB.

Problemstilling: Har ulike former for klimakommunikasjon en effekt på hvordan mennesker oppfatter klimarisiko?

Bakgrunn og tema for masteroppgaven: Masteroppgaven knytter seg tematisk til kognitiv psykologi, men med et anvendt preg. Nærmere bestemt brukte jeg modeller fra kognitiv psykologi for å undersøke effekten av ulike former for kommunikasjon på oppfattelse av klimarisiko (Et eksempel på slik kommunikasjon kan være en kampanje fra en miljøorganisasjonsom som vil få oss til å handle mer miljøvennlig ved å bruke bilder av skadelidende natur).

Metode: For å kunne klare å avdekke det jeg ville ha svar på; kan man gjennom innramming av klimabudskap trigge moralsk tekning?, gjennomførte jeg et eksperiment i DIGGSCORE ved UIB.

Forskningsmessig relevans: Jeg valgte å skrive om dette fordi det er utrolig viktig med psykologisk kunnskap i omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn, hvor strukturelle løsninger ikke kan løse dette alene. Omstillingen avhenger av støtte og engasjement fra våre borgere. For å forstå hva som gjør at folk engasjeres, må vi lete etter de bakenforliggende mekanismene.

Hovedfunn: Jeg fant ingen effekt av mine manipulasjoner av innramming (måten klimarisiko blir fremstilt på), og i mitt tilfelle vil jeg understreke at dette kan ha vært på grunn av et skjevt utvalg (overvekt av yngre, kvinner, høyt utdannende, venstreorienterte, hvilket er over snittet miljøengasjerte). Sett bort i fra dette, tror jeg at innrammingen som ble brukt i dette eksperimentet ikke er sterk nok til å overstyre våre oppfatninger om en risiko som omhandler miljø og klima. Grunnet kulturell påvirkning vil jeg påstå at folk oppfatter at klima- og miljø problematikk angår alle, og er en stor trussel både på lokalt og globalt plan. I tillegg til dette spiller emosjoner og personlige verdier en stor rolle i denne type kontekst.

Hvordan og hvorfor endte du opp med å skrive en master om dette? 

Jeg valgte først å ta en bachelor i generell psykologi fordi jeg var nyskjerrig på å lære noe om hvilke mekanismer som lå til grunn for hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Kan vi se noen likheter i våre tankemønster i møte med miljøet vi omgir oss, som kan forklare våre valg? Gjennom bacheloren fikk jeg ekstra smaken på å vite mer om hvordan en kom frem til de ulike forskningsresultatene jeg leste om, og ble med i en gruppe med forskningsinterreserte studenter ved mitt fakultet. Allerede på bacheloren (da jeg startet lokallaget Concerned Students Bergen), var klima- og miljøengasjementet mitt sterk tilstedet. Jeg ville derfor søke meg inn på en master hvor jeg kunne kombinere mine interessefelt: klima og psykologi, og temaet og problemstillingen til masteren ligger i kjernen av mitt interessefelt. 

Link til hele oppgaven her: 

http://bora.uib.no/handle/1956/17270